To go from being in the solar plexus into your heart, you must choose a good life. I can show you the way into your heart, but I cannot carry you in there. You must choose transformation. You must make a decision. I give myself to God in me. I let go of control. I leave my ego behind. I trust love and I trust god. You have to do the job my friend, to go in there. Noone can do it for you. You must see what stops you from going in there? What stops you from being one with god? Its your choice…When you had made your decision, I can help you. But you must be strong. Dont lean on anybody else than yourself, stand in your power. That is to not be a victim, but take responsibility for you own life. We create everything that happens to us. When you create it from your heart, from God within, than you are free. love D

http://www.youtube.com/watch?v=p8C8AVWLhwI

Da jeg var liten var jeg så redd for ulven. Hver natt drømte jeg om ulver. Kanskje ulven var under sengen? Til jeg skjønte at frykten for ulven var frykten for min egen kraft. Frykten for at jeg skulle være sterk og stor og farlig som min far. Når et barn møter ubalansert maskulin kraft, blir det ofte redd for sin egen kraft. Jeg gikk lange veier for å unngå kraften min. Unngå å møte den, unngå å se den. Jeg gjorde meg liten og svak, unnselig. Ikke så lett når du er jente og 178 cm høy, men likefullt, jeg prøvde å gjøre meg så bitteliten jeg kunne. Med museskritt og ta så liten plass jeg kunne. Kroppen likte ikke det, den protesterte.

Hei du gamle kraftkar fra uminnelige tider, sa ulven til meg i drømmen. Har du glemt hvem du er? Hvor lenge har du tenkt å leke alv? Jeg løp og gjemte meg under sengen og broderte silkelommetørkler som jeg drysset med hvit talkum, som gamle bestemødre har. Den gode gamle talkumduften. Jeg kan ennå kjenne den. Kremt sa ulven, det er en hel natur som venter på deg her. Hvor lenge har du egentlig tenkt å underkjenne din egen kraft? Jeg blusset som seg hør og bør lommetørkelbroderende unge piker og gjemte meg innerst inne i dagligstuen. Ser du den stjernen her, sa ulven. Den er ditt hjem, der du kommer fra. Der er det bare kjærlighet og mykt og vakkert og alle er ett i kjærlighet. Men nå er du på jorda. Her er det tungt. Veldig tungt. Og du må klare å stå i det lyset ditt, i turbulensen. Da trenger du kraft. Din rene guddommelige kraft. Hvor kan du finne den om ikke i hjertet ditt? Du er i enheten sier du. Er du da redd for din egen kraft? Denne åndelige veien tenkte jeg, disse ekle spørsmålene fra den andre siden der de ser alt, disse utfordringene.

Jeg kastet broderiet og nålen og alt og løp skrikende og gjemte meg på sengen. Kraften, sa ulven er vakker og sterk. Kraften er bare skremmende når den er ubearbeidet som hos din far. Når den er ren og klar som hos en som er i hjertet sitt, er den god og sterk og vidunderlig. Ikke skremmende, men noe du kan bruke i arbeidet ditt, når du er den du virkelig er, deg selv. Så, er du klar for å møte kraften? Jeg bakset med englevingene, svelgte flere ganger og sa ok, jeg må vel. Er du klar, sa ulven. Jeg sa: jeg er det. Og jeg gikk ut i skogen og hentet kraften min og den var ren og klar og hvit og sterk. I am oneness sa jeg høyt til ulven. Og nå er du ett med kraften din også sa den. Det er viktig å være jordet når man går inn i enheten. Jeg smilte til ulven. Den smilte tilbake. Du er god du, sa den. Det er du også, sa jeg. Og så gikk vi. Og det ble lys.

God morgen, i denne solfylte dagen er det godt å være. Jeg er på bussen og foran meg sitter en levende menneske-engel og stråler av lys. Hun er kanskje åtti år gammel, men stråler ut ren kjærlighet og rent, kaldt hvitt lys. Som høye lysfrekvenser er, det rene kristuslyset.

Igår kjørte en bil over en stakkars liten and, en liten Donald på gaten. De så ham. Jeg så at de sa ham, han var på vei over gaten. Likevel kjørte de bare på, rett over ham og stanset ikke. Det var sp hjerteskjærende. Jeg tenkte, så lite kjærlighet, menneske hva er du laget av? Hvordan kan noen være så kalde, ha så lite kjærlighet? Da hørte jeg inni mitt lille øre: dette er jorda, dualiteten. Be oneness, be love. Vær kjærlighet, stå i kjærligheten og kjenn at hjertet smelter sammen med guddommeligheten og vær lys. Thats it, hørte jeg. Alt stammer fra kjærligheten. Kanskje hjertet ditt har lyst å hviske deg en hemmelighet også? Sjelen min hvisket til meg imorges: du er fri. Fri som fuglen som kan fly. Og inni ditt hjerte finnes alt, svarene, veiene, forklaringene, sannhetene. Og den som lytter til hjertet sitt vil forstå alt i sin dypeste essens, alle sannhetene og de er dype. Alt annet er tåkedis og usammenhengende støv, den rene, klare sannhet er i hjertet og da ser du alt, virkelig alt. Jeg danser i tankene og kjenner stillheten som roer ned alt..den kalde, tomme stillheten. Nå begynner det, nå begynner det virkelig alt.

Jeg spør, hva skjer. Hvorfor denne vulkanen, hvorfor all denne turbulensen. Jeg blir redd, jeg er et menneske. Hvorfor skjer det? hva mer vil skje? Er jeg trygg her på jorden? Hva er det som skjer? Father, father can you forgive me, synger Susanne Sundfør med sin vakre stemme. Ikke vær redd, hører jeg en stemme. ALt er som det skal være. Det skjer en utrensning, en transformasjon. Den må være slik. Det er menneskenes prosess. Det er jordens prosess. Det er den virkelige verden som skal vokse, som du og jeg skal vokse. Inn i hjertet. Inn i den stille freden. Min høyere bevissthet er en klok, klok stemme som beroliger meg når det stormer som verst. Den sier, idet du er ett med meg, er det ikke lenger noen frykt. Idet du lar den høyere delen av deg vise deg veien fremover og lar den lede deg, som hjertet ditt og sjelen din skal lede deg, er det ingenting mer som kan skremme deg eller få deg i ublanse. For du er ett med din sjel, du er ett med lyset ditt. Du er den du er, din essens, din indre stemme. Du er kjærlighet. Du har bare glemt hvem du er. Så lenge har du søkt, du menneske etter sannheten om hvem du er. Du vandret rundt på jorden og lette. men du kunne ikke finne den. For du lette utenfor deg selv, du lette i naturen, du lette hos guidene, du lette hos englene, du lette i universet. Og du lette og du lette, men intet kunne du finne. Fordi alt er her, hos deg, i deg, i ditt indre hjerte, der alt er stillhet og alle svarene bor. Der er du. Den du er. Og den er ikke redd. Den er roen og stillheten og der alle svar er. I ditt hjerte. Hos din egen guddommelige essens. Vil du finne fred der eller hvor lenge vil du vandre med vandrestaven som en gjeter i ørkenen. Det er tørt og stille der og du føler deg alene. My God has left me, synger Susanne Sundfør. Har han, den det, forlatt meg? Er jeg helt, helt alene her på denne jorden? Fortapt og alene og ingen som kan hjelpe meg?

Mange ganger har jeg følt det slik. Mange ganger har jeg følt på ensomheten og annerledesheten. Men hva er det som gjør at jeg alltid har reist meg, at jeg har unngått ulykker og lidelser og blitt båret, alltid har jeg blitt båret av englene og det høyeste lys. Hvorfor? Og hvorfor ser jeg bare smerten, ikke kjærligheten? hvorfor ser jeg ikke at det guddommelige elsker meg? Hvorfor ser jeg ikke lyset som omslutter meg? Hvorfor henger jeg meg opp i det som ikke er bra?

jeg spør. Fordi du er menneske, sier min høyere bevissthet. Og i det menneskelige ligger dualiteten. Følelsen av å være atskilt. i det mentale ligger også atskillelsen. Egoet og tanken ser bare atskillelse, ingen enhet. Ditt hjerte vet det du har glemt. Og når du våger å lytte inn der, vil du se enheten, ikke atskillelsen. For alt er ett, alt er kjærlighet. Kjernen i alt er kjærlighet. I enhetens lys er alle illusjoner borte. I enhetens lys finnes bare kjærlighet.

Jorda transformeres, sier min høyere bevissthet som menneskene skal transformeres. I den prosessen skal du transformeres inn i hjertet ditt. Inn i følelsene. Til det stedet der du klarer å gi slipp på alt. men for å kunne gi slipp, må du først observere og føle. Alt som er, alle følelser, alle slørene som er lagt over hjertet ditt. Kan du gå inn i nåden og enheten? Kan du?

En del av meg svelger, den redde lille melankolikeren. Jeg vil være redd og liten og få trøst sier den. trøst og oppmerksomhet. Vi kan kalle den delen frk. offer. Gi meg kjærlighet, å gud gi meg kjærlighet, mennesker gi meg kjærlighet, la meg være noe. Hva hvis jeg mister meg selv? Hva hvis jeg ikke er den som søker oppmerksomhet? Hva hvis jeg døde og ble til ingenting? Hva hvis jeg er mindre hvis alt jeg kjenner er enhet. hva hvis det blir stille der og jeg ikke lenger kan styres av mitt tankespinn. Hva hvis? Mitt lille ego graver og graver, maser og maser. Det er en evig strøm av kaos og tanker og drama og hodespinn. Et uendelig hodespinn. God has left us anyway, synger Susanne Sundfør.

Tror du det, hører jeg en stemme. Tror du virkelig Gud ville forlate deg noen gang? Jeg smelter inn i noe, noe uforklarlig. Jeg gråter. jeg gråter høyt og det er stille. jeg virvles inn i en strøm av noe mer enn meg. Jeg virvles inn i energi. Jeg gir slipp. å jøss hvor jeg gir slipp. Det blir stille. Veldig stille. jeg kommer til et hvitt sted.
Det er en mann der, jeg spør, hvem er du? Er du Gud?

Stemmen sier. Jeg er den du vil jeg skal være. Du er skapelsen og skapelsen er du. Jegj er motstanden du har mot kjærlighet. jeg er selveste dualiteten. Din egen tankeskapte dualitet. Jeg er den tankeskapte virkelighet som du skaper hvert eneste femtitusendedels sekund. En tanke som skaper det som er her og nå, hver gang du er i hjertet ditt og kjenner på ekstasen, den guddommelige lykkefølelsen, som er som forelskelse, bare enda sterkere..hver gang, så sender du en tanke som kræsjer ekstasen. En frykttanke, en menneskelig dualitets tanke. God has left us anyway. Og du tenker, hva om det ikke finnes noen kjærlighet. Hva om jeg får en komet i hodet og dør? og du skaper og du skaper tanker om alt, fra kometen, til hvilken kjole du skal ha på deg, til hva om jeg ikke får til å skrive den boken. Og du maler og maler, tanke for tanke og du glemmer ekstasen, du glemmer kjærligheten i hjertet, du glemmer din egen sjel og du glemmer stillheten i hjertet. Alt er mas, tanke mas. Og du dømmer deg selv.

Du er et menneske kjære venn og mennesker tenker. Men la tanker være tanker og obeservere pusten din. Gå inn i hjertet ditt og observere pusten. Du er den som observerer pusten. Det du obervererer er noe annet enn deg. Du er ikke tankene dine. Du er the observer. Sånn finner du stillheten og excitement i hjertet. Ved å observere pusten din. Kjenn etter hvor stille det er når du observerer pusten din og tankene bare farer forbi. Hva kjenner du? jeg kjenner stillhet sier jeg. Det kiler et sted i hjertet mitt og jeg blir glad. Jeg kjenner som skydotter. Jeg kjenner som sukkerspinn. jeg kjenner noe rart, noe som kiler, noe mykt. jeg kjenner glede.

Så vær glad sier min høyere bevissthet. Nå kjenner du noe som er hjertet ditt. Nå aner du. og slik skal menneskene inn i hjertet sitt. Inn i sin essens. Inn der hvor det ikke finnes ord, bare stillhet. Det er et lys der inne som viser deg veien til din egen sjel, til din egen fødsel, til essensen før du kom hit. To the lighening process from where you were born. Let go of illusions, let go of the fear of silence. Let go of any fear. Trust beloved, just trust. The words of God came into my awereness as I listen to the voice of my soul, deep wiithin my heart. Its like a song of silence. its like inspiration. its like the esscence of being. its like the essence of love. its like..jeg vet ikke..kjærlighet. Jeg hører en stemme av kjærlighet inni meg. Det er weird.

Jeg undres og jeg vet. jeg er og jeg ikke er. Hva annet kan jeg gjøre enn å legge meg i det guddommeliges hender og gi slipp. Jeg smelter inn i det guddommelige, inn i gud. Jeg opphører å eksistere. jeg er bare er essens. Jeg er den guddommelige essens. I am that I am, my i am prescence. Og det blir stille.

I have found peace synger Susanne Sundfør.
Sing halleluja, show me all the glory. I am not alone anymore. And there is nothing left to fear now.
Jeg liker Sundfør.

for oss som har kontakt med den andre siden, så er det fint å kunne spørre om hjelp når vi trenger det. Alle kan få hjelp av englene, men du må spørre:) Jeg spør englene. hva er kjærlighet. hvorfor er det så viktig å skrive om kjærlighet? Det kommer et stort lysvesen til meg og sier: det er viktig å skrive om kjærlighet for menneskene lengter etter kjærlighet. De lengter etter å se en mening i hvorfor de er her. De lengter etter å forstå selve meningen med eksistensen. Sjelene roper etter svar. For mange mennesker kjennes det ut som en følelse av oppløsthet, som om den delen av dem som en gang var, nå er iferd med å bryte sammen. Det er ikke det som skjer, det som skjer er forløsning. Noen er redde, noen er fryktsomme. Det det handler om er forløsning og transformasjon. Sånn at menneskene lettere skal kunne gå fremover, se helheten, bli ett med sannheten. Det er sannheten menneskene leter etter skjønner du, sa engelen. Men sannheten finner du ikke i hodet, bare i hjertet. bare ved å våge å føle, vil du kjenne sannheten. Jeg så på engelen og spurte, så hva skal en gammel akademiker gjøre da som er lært opp til å tenke og analysere og se sammnehenger. Hvordan kan jeg få kontakt med hjertet mitt? Ved å våge å være, sa engelen. Ved å våge å være den du er. Gi slipp på tankene, observere dem og la dem gå. Veldig raskt, la tankene gå. Du trenger dem ikke. Tankene skaper uro, så du ikke kan kjenne stillheten. Bare kaos. Tankespinn er kaos. Og den som en gang har kjent stillheten, vender aldri tilbake til tankekaoset, det er for smertefullt. Den som kjenner stillheten, blir i stillhet. Hvordan kan jeg komme inn i den stillheten da, spurte jeg engelen. Ved å være tålmodig. Ved å våge å være den du er. Ditt autentiske selv. Slapp av, sa engelen, ikke prøv så hardt. bare vær. Har du noen gang prøvd å bare være? Har jeg, jeg vet ikke. Har det noen gang vært et øyeblikk jeg aldri tenkte? Jeg tror ikke det. Engelen sa, ha et stille øyeblikk med deg selv. En gang hver dag og kjenn hvordan det sakte blir bedre inni deg. Hvordan alt smelter til taushet og gylden mystikk. Det var en klok engel det her skjønte jeg. En klok og vis engel. hvem er du, spurte jeg. Jeg er visdommens engel, sa englen. Alle som spør om visdom skal finne den. Alle som ber om hjelp til å finne den skal få den. det er bare å spørre etter visdommens engel. Jeg ble fra meg av glede der jeg satt i eplehagen og drakk rabarbrasaft og det var bursdagen min og jeg ventet på mn store kjærlighet som skulle komme hjem med bursdagsgave og kyss. Når du er i kjærlighet er det lettere å kjenne stillheten også, sa engelen. men du må gå varsomt frem. Ære kjærligheten. Kjærligheten er varsom og uendelig god. Den må behandles like fin som den er. For den som en gang har møtt kjærligheten, vil aldri glemme det. Du har møtt den og likeså skal du spre din kunnskap om kjærligheten. For den som kjenner kjærligheten vil lettere kjenne stillheten inni seg. Fordi det er en del av samme sak, endel av den samme essens. Den som kan elske, kan også være stille. og den som kan være stille, kan elske. Virkelig elske et annet menneske. Det er gaven gud har gitt dere, evnen til å elske et annet menneske er tonen som kan vise deg veien til enheten. Veien til stillheten er kjærlighetens vei. Det hvisket stille rundt meg i grenene. Små alver som klappet henrykt. En liten due stod plutselig foran meg. Den var hvit og skinnenede vakker. Du har funnet fred, sa den. Da ble jeg så lykkelig inni meg. Jeg kjente en godhet så dyp inni meg, en kjærlighet så sterk. Takk kjære deg, sa jeg. takk kjære deg. Duen så på meg med det dypeste blikk, ta imot sa den, ta imot. Du har gitt så mye, nå skal du lære å ta imot. For kjærlighet er å ta imot også. Da smilte jeg inni meg og himmelen smilte til meg og duen var plutselig forsvunnet. Bare en liten hvit fjær lå tilbake på gresset foran meg. Så du ikke skal glemme, sa engelen. Da forstod jeg hva er kjærlighet er.

                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                           HEI ALLE SAMMEN OG VELKOMMEN TIL MIN BLOGG. JEG HETER DYVEKE WINGE OG JEG PRØVER Å SKRIVE EN BOK OM VEIEN INN I KJÆRLIGHETEN. DENNE BLOGGEN ER LAGET SOM ET HJELPEMIDDEL PÅ VEIEN. SOM EN INSPIRASJONSSIDE, SOM ET STED DER SJELEN MIN FÅR PUSTEROM OG KAN FÅ LOV TIL Å UTTRYKKE SEG, SOM ET INSPIRASJONSSTED TIL DEG PÅ DIN REISE. VI GÅR MOT 2012 OG DET SIES AT STORE TING SKAL SKJE DA. JEG SYNES DET ER SPENNEDE Å VÆRE MED PÅ REISEN OG SYNES ALLEREDE DET ER MYE RART SOM SKJER I VERDEN. JEG ER KLARSYNT OG HEALER OG SNAKKER MED DEN ANDRE SIDEN, MEN MEST AV ALT ER JEG ET MENNESKE SOM LEVER HER OG NÅ OG PRØVER Å BLI ETT MED HJERTET MITT. FOR DET ER SÅ VAKKERT OG GODT Å VÆRE. JEG REISER GJENNOM ILLUSJONENE OG PRØVER Å FINNE SANNHETEN. MIN EGEN SANNHET. VELKOMMEN MED PÅ REISEN. KANSKJE HJERTEENRGIEN SMITTER? JEG TROR KJÆRLIGHET SMITER. JEG TROR PÅ KJÆRLIGHETEN SOM DEN STERKESTE KRAFTEN PÅ JORDA. JEG TROR AT ALLE MENNESKER MÅ FØLE NÅ, INN I HJERTET SITT, UT AV DET MENTALE OG INN I FØLELSENE. DET GJØR OFTE VONDT, MEN FOR Å BLI ETT MED STILLHETEN MÅ DU LA TANKENE FARE OG BARE BLI ETT MED DEN DU ER. ETT MED STILLHETEN. ETT MED SJELEN DIN. ETT MED ENHETEN. JEG GLEDER MEG OVER DENNE BLOGGEN OG HÅPER DU VIL LIKE DEN. IDAG ER BURSDAGEN MIN, SÅ EN SUPER DAG Å STARTE EN BLOGG PÅ. NÅ DANSER JEG UT I SOLEN. MÅTTE DIN DAG BLI FANTASTISK! DET ER SOL OG VERDEN SMILER. SMIL IGJEN:) 

🙂 DYVEKE