Det er den nye tiden. Tiden for oppvåkning. Tiden for å huske hvem jeg virkelig er. Jeg husker det. Det kjennes så godt. Å vite hvem jeg er. Den som observerer. Den som er del av det guddommelige. Den som er så mye mer enn det jeg kan se her og nå. Den nye tiden er sterk. Det er mye som skjer som ryster oss, skremmer oss. vi kan føle oss alene og små. Vi er ikke det. Vi er en del av noe mye mye større. Og alt skjer her og nå. Veien inn i kjærligheten. Hvordan jorda vokser inn i kjærligheten og blir en del av kjærligheten. Det er en reise så stor. Og jeg er så heldig som får lov til å være med på denne reisen. Heldig som får lov til å vokse.
Livet handler om å lære og se, til vi tilslutt forstår at vi er del av noe mer. Ekstasen. jeg kjenner ekstasen. Som en gnistrende stråle av den som observerer. Om kjærligheten aldri er sterkere enn nå på jorda. Om menneskene ikke har fostått mer hva kjærlighet er enn nå. De vil forstå mer og mer.
Det er enhet. Alt er enhet. Dualiteten er over. Smerten er over. Det eneste som egentlig eksisterer er kjærlighet. Den reneste kjærlighet. Og den sitter dypt inni deg som en dypere forståelse av en essens. En essens som bare er. Det er stille i kjærligheten. Helt stille. Du bare er. Flyter. Og du ser. Alt. Og du vet at alt er skapt av deg. I ditt univers. For du er ett med alt som er. For alt er kjærlighet.