God morgen, i denne solfylte dagen er det godt å være. Jeg er på bussen og foran meg sitter en levende menneske-engel og stråler av lys. Hun er kanskje åtti år gammel, men stråler ut ren kjærlighet og rent, kaldt hvitt lys. Som høye lysfrekvenser er, det rene kristuslyset.
Igår kjørte en bil over en stakkars liten and, en liten Donald på gaten. De så ham. Jeg så at de sa ham, han var på vei over gaten. Likevel kjørte de bare på, rett over ham og stanset ikke. Det var sp hjerteskjærende. Jeg tenkte, så lite kjærlighet, menneske hva er du laget av? Hvordan kan noen være så kalde, ha så lite kjærlighet? Da hørte jeg inni mitt lille øre: dette er jorda, dualiteten. Be oneness, be love. Vær kjærlighet, stå i kjærligheten og kjenn at hjertet smelter sammen med guddommeligheten og vær lys. Thats it, hørte jeg. Alt stammer fra kjærligheten. Kanskje hjertet ditt har lyst å hviske deg en hemmelighet også? Sjelen min hvisket til meg imorges: du er fri. Fri som fuglen som kan fly. Og inni ditt hjerte finnes alt, svarene, veiene, forklaringene, sannhetene. Og den som lytter til hjertet sitt vil forstå alt i sin dypeste essens, alle sannhetene og de er dype. Alt annet er tåkedis og usammenhengende støv, den rene, klare sannhet er i hjertet og da ser du alt, virkelig alt. Jeg danser i tankene og kjenner stillheten som roer ned alt..den kalde, tomme stillheten. Nå begynner det, nå begynner det virkelig alt.