http://www.youtube.com/watch?v=p8C8AVWLhwI
Da jeg var liten var jeg så redd for ulven. Hver natt drømte jeg om ulver. Kanskje ulven var under sengen? Til jeg skjønte at frykten for ulven var frykten for min egen kraft. Frykten for at jeg skulle være sterk og stor og farlig som min far. Når et barn møter ubalansert maskulin kraft, blir det ofte redd for sin egen kraft. Jeg gikk lange veier for å unngå kraften min. Unngå å møte den, unngå å se den. Jeg gjorde meg liten og svak, unnselig. Ikke så lett når du er jente og 178 cm høy, men likefullt, jeg prøvde å gjøre meg så bitteliten jeg kunne. Med museskritt og ta så liten plass jeg kunne. Kroppen likte ikke det, den protesterte.
Hei du gamle kraftkar fra uminnelige tider, sa ulven til meg i drømmen. Har du glemt hvem du er? Hvor lenge har du tenkt å leke alv? Jeg løp og gjemte meg under sengen og broderte silkelommetørkler som jeg drysset med hvit talkum, som gamle bestemødre har. Den gode gamle talkumduften. Jeg kan ennå kjenne den. Kremt sa ulven, det er en hel natur som venter på deg her. Hvor lenge har du egentlig tenkt å underkjenne din egen kraft? Jeg blusset som seg hør og bør lommetørkelbroderende unge piker og gjemte meg innerst inne i dagligstuen. Ser du den stjernen her, sa ulven. Den er ditt hjem, der du kommer fra. Der er det bare kjærlighet og mykt og vakkert og alle er ett i kjærlighet. Men nå er du på jorda. Her er det tungt. Veldig tungt. Og du må klare å stå i det lyset ditt, i turbulensen. Da trenger du kraft. Din rene guddommelige kraft. Hvor kan du finne den om ikke i hjertet ditt? Du er i enheten sier du. Er du da redd for din egen kraft? Denne åndelige veien tenkte jeg, disse ekle spørsmålene fra den andre siden der de ser alt, disse utfordringene.
Jeg kastet broderiet og nålen og alt og løp skrikende og gjemte meg på sengen. Kraften, sa ulven er vakker og sterk. Kraften er bare skremmende når den er ubearbeidet som hos din far. Når den er ren og klar som hos en som er i hjertet sitt, er den god og sterk og vidunderlig. Ikke skremmende, men noe du kan bruke i arbeidet ditt, når du er den du virkelig er, deg selv. Så, er du klar for å møte kraften? Jeg bakset med englevingene, svelgte flere ganger og sa ok, jeg må vel. Er du klar, sa ulven. Jeg sa: jeg er det. Og jeg gikk ut i skogen og hentet kraften min og den var ren og klar og hvit og sterk. I am oneness sa jeg høyt til ulven. Og nå er du ett med kraften din også sa den. Det er viktig å være jordet når man går inn i enheten. Jeg smilte til ulven. Den smilte tilbake. Du er god du, sa den. Det er du også, sa jeg. Og så gikk vi. Og det ble lys.