Jeg spør, hva skjer. Hvorfor denne vulkanen, hvorfor all denne turbulensen. Jeg blir redd, jeg er et menneske. Hvorfor skjer det? hva mer vil skje? Er jeg trygg her på jorden? Hva er det som skjer? Father, father can you forgive me, synger Susanne Sundfør med sin vakre stemme. Ikke vær redd, hører jeg en stemme. ALt er som det skal være. Det skjer en utrensning, en transformasjon. Den må være slik. Det er menneskenes prosess. Det er jordens prosess. Det er den virkelige verden som skal vokse, som du og jeg skal vokse. Inn i hjertet. Inn i den stille freden. Min høyere bevissthet er en klok, klok stemme som beroliger meg når det stormer som verst. Den sier, idet du er ett med meg, er det ikke lenger noen frykt. Idet du lar den høyere delen av deg vise deg veien fremover og lar den lede deg, som hjertet ditt og sjelen din skal lede deg, er det ingenting mer som kan skremme deg eller få deg i ublanse. For du er ett med din sjel, du er ett med lyset ditt. Du er den du er, din essens, din indre stemme. Du er kjærlighet. Du har bare glemt hvem du er. Så lenge har du søkt, du menneske etter sannheten om hvem du er. Du vandret rundt på jorden og lette. men du kunne ikke finne den. For du lette utenfor deg selv, du lette i naturen, du lette hos guidene, du lette hos englene, du lette i universet. Og du lette og du lette, men intet kunne du finne. Fordi alt er her, hos deg, i deg, i ditt indre hjerte, der alt er stillhet og alle svarene bor. Der er du. Den du er. Og den er ikke redd. Den er roen og stillheten og der alle svar er. I ditt hjerte. Hos din egen guddommelige essens. Vil du finne fred der eller hvor lenge vil du vandre med vandrestaven som en gjeter i ørkenen. Det er tørt og stille der og du føler deg alene. My God has left me, synger Susanne Sundfør. Har han, den det, forlatt meg? Er jeg helt, helt alene her på denne jorden? Fortapt og alene og ingen som kan hjelpe meg?
Mange ganger har jeg følt det slik. Mange ganger har jeg følt på ensomheten og annerledesheten. Men hva er det som gjør at jeg alltid har reist meg, at jeg har unngått ulykker og lidelser og blitt båret, alltid har jeg blitt båret av englene og det høyeste lys. Hvorfor? Og hvorfor ser jeg bare smerten, ikke kjærligheten? hvorfor ser jeg ikke at det guddommelige elsker meg? Hvorfor ser jeg ikke lyset som omslutter meg? Hvorfor henger jeg meg opp i det som ikke er bra?
jeg spør. Fordi du er menneske, sier min høyere bevissthet. Og i det menneskelige ligger dualiteten. Følelsen av å være atskilt. i det mentale ligger også atskillelsen. Egoet og tanken ser bare atskillelse, ingen enhet. Ditt hjerte vet det du har glemt. Og når du våger å lytte inn der, vil du se enheten, ikke atskillelsen. For alt er ett, alt er kjærlighet. Kjernen i alt er kjærlighet. I enhetens lys er alle illusjoner borte. I enhetens lys finnes bare kjærlighet.
Jorda transformeres, sier min høyere bevissthet som menneskene skal transformeres. I den prosessen skal du transformeres inn i hjertet ditt. Inn i følelsene. Til det stedet der du klarer å gi slipp på alt. men for å kunne gi slipp, må du først observere og føle. Alt som er, alle følelser, alle slørene som er lagt over hjertet ditt. Kan du gå inn i nåden og enheten? Kan du?
En del av meg svelger, den redde lille melankolikeren. Jeg vil være redd og liten og få trøst sier den. trøst og oppmerksomhet. Vi kan kalle den delen frk. offer. Gi meg kjærlighet, å gud gi meg kjærlighet, mennesker gi meg kjærlighet, la meg være noe. Hva hvis jeg mister meg selv? Hva hvis jeg ikke er den som søker oppmerksomhet? Hva hvis jeg døde og ble til ingenting? Hva hvis jeg er mindre hvis alt jeg kjenner er enhet. hva hvis det blir stille der og jeg ikke lenger kan styres av mitt tankespinn. Hva hvis? Mitt lille ego graver og graver, maser og maser. Det er en evig strøm av kaos og tanker og drama og hodespinn. Et uendelig hodespinn. God has left us anyway, synger Susanne Sundfør.
Tror du det, hører jeg en stemme. Tror du virkelig Gud ville forlate deg noen gang? Jeg smelter inn i noe, noe uforklarlig. Jeg gråter. jeg gråter høyt og det er stille. jeg virvles inn i en strøm av noe mer enn meg. Jeg virvles inn i energi. Jeg gir slipp. å jøss hvor jeg gir slipp. Det blir stille. Veldig stille. jeg kommer til et hvitt sted.
Det er en mann der, jeg spør, hvem er du? Er du Gud?
Stemmen sier. Jeg er den du vil jeg skal være. Du er skapelsen og skapelsen er du. Jegj er motstanden du har mot kjærlighet. jeg er selveste dualiteten. Din egen tankeskapte dualitet. Jeg er den tankeskapte virkelighet som du skaper hvert eneste femtitusendedels sekund. En tanke som skaper det som er her og nå, hver gang du er i hjertet ditt og kjenner på ekstasen, den guddommelige lykkefølelsen, som er som forelskelse, bare enda sterkere..hver gang, så sender du en tanke som kræsjer ekstasen. En frykttanke, en menneskelig dualitets tanke. God has left us anyway. Og du tenker, hva om det ikke finnes noen kjærlighet. Hva om jeg får en komet i hodet og dør? og du skaper og du skaper tanker om alt, fra kometen, til hvilken kjole du skal ha på deg, til hva om jeg ikke får til å skrive den boken. Og du maler og maler, tanke for tanke og du glemmer ekstasen, du glemmer kjærligheten i hjertet, du glemmer din egen sjel og du glemmer stillheten i hjertet. Alt er mas, tanke mas. Og du dømmer deg selv.
Du er et menneske kjære venn og mennesker tenker. Men la tanker være tanker og obeservere pusten din. Gå inn i hjertet ditt og observere pusten. Du er den som observerer pusten. Det du obervererer er noe annet enn deg. Du er ikke tankene dine. Du er the observer. Sånn finner du stillheten og excitement i hjertet. Ved å observere pusten din. Kjenn etter hvor stille det er når du observerer pusten din og tankene bare farer forbi. Hva kjenner du? jeg kjenner stillhet sier jeg. Det kiler et sted i hjertet mitt og jeg blir glad. Jeg kjenner som skydotter. Jeg kjenner som sukkerspinn. jeg kjenner noe rart, noe som kiler, noe mykt. jeg kjenner glede.
Så vær glad sier min høyere bevissthet. Nå kjenner du noe som er hjertet ditt. Nå aner du. og slik skal menneskene inn i hjertet sitt. Inn i sin essens. Inn der hvor det ikke finnes ord, bare stillhet. Det er et lys der inne som viser deg veien til din egen sjel, til din egen fødsel, til essensen før du kom hit. To the lighening process from where you were born. Let go of illusions, let go of the fear of silence. Let go of any fear. Trust beloved, just trust. The words of God came into my awereness as I listen to the voice of my soul, deep wiithin my heart. Its like a song of silence. its like inspiration. its like the esscence of being. its like the essence of love. its like..jeg vet ikke..kjærlighet. Jeg hører en stemme av kjærlighet inni meg. Det er weird.
Jeg undres og jeg vet. jeg er og jeg ikke er. Hva annet kan jeg gjøre enn å legge meg i det guddommeliges hender og gi slipp. Jeg smelter inn i det guddommelige, inn i gud. Jeg opphører å eksistere. jeg er bare er essens. Jeg er den guddommelige essens. I am that I am, my i am prescence. Og det blir stille.
I have found peace synger Susanne Sundfør.
Sing halleluja, show me all the glory. I am not alone anymore. And there is nothing left to fear now.
Jeg liker Sundfør.